Å være palestiner

I dag leste jeg litt blogg, noe jeg ikke hadde gjort på en stund. Mange hadde skrevet om israels umenneskelige angrep på palestinere. Noen bra noen ikke så bra.
Sunniva var en av de mange som hadde et innlegg som heter Vi er alle selvmordbombere.
Sånn begynner innlegget hennes:

**Dersom jeg var palestiner kunne mitt liv sånn jeg ser det hatt tre mulige utveier.

1. Jeg døde i min mors mage på vei til sykehuset fordi vi ikke kom gjennom checkpointen i tide.

2. Jeg døde på min første skoledag fordi Israel bombet skolen min den dagen.

3. Hele familien er enten drept eller torturert til store psykiske og eventuelt fysiske lidelser og min eneste utvei - og mitt eneste håp i livet er å bli selvmordsbomber sånn at livet mitt ikke føles nyttesløst.**

det finnes sikkert flere muligheter, men de fleste noe i den dur.
Hvordan er det å være palestiner? Hvordan er det å bli født i dag i Palestina?
Når en baby blir født her så finnes det håp for at babyen kan bli stor og gjøre mye bra for seg og samfunnet. Men finnes det håp for babyen som ble født i Palestina i dag?

Først må den overleve, finne en ikke-bombet skole for å få undervisning, og en ikke-bombet arbeidsplass. Det er ikke bare bare å overleve når landet er okkupert av verdens 5/4. største militærmakt. Det blir ikkje akkurat betre når skoler og andre hverdagslige steder blir bomba. Også må den palestinske babyen passe på å ikke bli glad i noen. Fordi når som helst kan en israelsk bombe komme og ta hans/hennes kjære. Brudd etter brudd kan føre til psykiske problemer. Egentlig ikke i livet engang, israelske bomber kan ikke bare ta skoler, hjem, sykehus, men også liv!
Hei barn, velkommen til verden! Siden du er født her kan du når som helst møte slemme bomber som flyr rundt hensynsløst.

Hvordan er det å være palestiner?
Hvordan hadde livet ditt vært hvis du var palestiner?