lørdag 21. februar 2009
torsdag 5. februar 2009
Rasisme
De siste dagene har det vært noen diskusjoner med klassekameratene mine om akkurat det tema. Vi har diskutert mye og ment mye rart. Det fikk meg til å tenke mer på ’’min historie’’. Jeg vet ikke om jeg liker å tenke på det engang. Alt jeg har sett og levd har gitt meg erfaringer jeg aldri kommer til å glemme. Jeg har lært mye og vet mer om saker som for eksempel rasisme. Det jeg kom frem til var at Norge er kjempedårlige på integrering!
Første skoledag i Norge, første menneske du prøvde å smile til, første gangen noen kalte deg ’jævla neger’, så nazitegn på veggene og møtte hatefulle blikk opp trappa på skolen.
Hva forventer det samfunnet av meg? At jeg skal overse det eller at jeg skal kjempe mot det?
Hvis du velger å kjempe mot får du den på trynet: dra tilbake til landet ditt hvis du ikke er fornøyd!
Hvis du velger å overse, blir det bare verre og flere av dem. Livet ditt blir dritt! Og neste generasjoner opplever akkurat det samme.
Jeg valgte å kjempe mot!
Det er ikke så lett som du kan tro. Fordi første steget er å vise at det faktisk finnes rasisme i en høyere grad enn det alle liker å fremstille det som. Da møter du mange som har lukket øyene og ørene for alt som skjer i verden.
Hvordan klarer dem det? Er det ikke vår verden? Bør det ikke være sånn som vi vil ha det?
Jeg VET at flertallet ikke vil ha krig,
jeg vet at de fleste vil ta være på miljø,
Jeg vet at de fleste ikke vil at folk skal sulte i hjel.
Jeg vet at de fleste vil at alle skal få igjen for arbeidet sitt.
Jeg vet at de fleste ikke vil leve i en sånn verden.
Men mange er dessevre fornøy med at de ikke er en av dem som sulter. Hvordan kan du sove godt om natta når du vet at verden er elendig og du ikke gjør noe for å forandre?
Kan du da se en liten unge i øya å fortelle at ungen sulter fordi du ikke gadd å bry deg?
Det er mer jeg ikke kan forstå, folk som tror at et folkeslag er bedre enn den andre. Det forstår jeg virkelig ikke.
Hva slags mennesker kan hate noen de ikke kjenner, bare fordi de ser litt annerledes ut. Hva velger de å fokusere på? Litt lysere og mørkere hudfarge eller alt annet vi mennesker har tilfelles?
Hvorfor gå lengre enn det? Mennesker, punktum! Det finnes ikke raser osv…
Første skoledag i Norge, første menneske du prøvde å smile til, første gangen noen kalte deg ’jævla neger’, så nazitegn på veggene og møtte hatefulle blikk opp trappa på skolen.
Hva forventer det samfunnet av meg? At jeg skal overse det eller at jeg skal kjempe mot det?
Hvis du velger å kjempe mot får du den på trynet: dra tilbake til landet ditt hvis du ikke er fornøyd!
Hvis du velger å overse, blir det bare verre og flere av dem. Livet ditt blir dritt! Og neste generasjoner opplever akkurat det samme.
Jeg valgte å kjempe mot!
Det er ikke så lett som du kan tro. Fordi første steget er å vise at det faktisk finnes rasisme i en høyere grad enn det alle liker å fremstille det som. Da møter du mange som har lukket øyene og ørene for alt som skjer i verden.
Hvordan klarer dem det? Er det ikke vår verden? Bør det ikke være sånn som vi vil ha det?
Jeg VET at flertallet ikke vil ha krig,
jeg vet at de fleste vil ta være på miljø,
Jeg vet at de fleste ikke vil at folk skal sulte i hjel.
Jeg vet at de fleste vil at alle skal få igjen for arbeidet sitt.
Jeg vet at de fleste ikke vil leve i en sånn verden.
Men mange er dessevre fornøy med at de ikke er en av dem som sulter. Hvordan kan du sove godt om natta når du vet at verden er elendig og du ikke gjør noe for å forandre?
Kan du da se en liten unge i øya å fortelle at ungen sulter fordi du ikke gadd å bry deg?
Det er mer jeg ikke kan forstå, folk som tror at et folkeslag er bedre enn den andre. Det forstår jeg virkelig ikke.
Hva slags mennesker kan hate noen de ikke kjenner, bare fordi de ser litt annerledes ut. Hva velger de å fokusere på? Litt lysere og mørkere hudfarge eller alt annet vi mennesker har tilfelles?
Hvorfor gå lengre enn det? Mennesker, punktum! Det finnes ikke raser osv…
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
