ingen fred uten frihet

Etter en laaaang pause har jeg bestemt at jeg skal fortsette å blogge.
Jeg orket rett og slett ikke å skrive.

Jeg vil først si litt om det jeg har tenkt mye på i de siste dagene. Angrepet på folket i Gaza. Aggresjon og sinne mot israel, men den følelsen som har dratt meg i dype tanker er palestinske befolkningen. Jeg ser på livet som et tomt ark. Fra den dagen du blir født fyller arket seg med forskjellige ting. Hva med palestinere? De som ser at familien, skolen, hjemmet, alt de hadde fylt arket med blir borte. Hadde arket blitt tomt igjen? Eller var den nå full av dårlige minner? Fult av navnet på alle de har mistet? Alt de savner eller lengsel etter friheten de aldri har hatt.
Mange sier at de er lei av å høre om Gaza-saken. Hvor er det blitt av solidaritet og viljen til å gjøre noe for fred? Tenk hvor ille det må være for dem som opplever det vi bare hører om. Vi ser på det fra en TV-skjerm eller et par bilder i avisa, men blodet fra demmes kjære spruter på dem mens resten av verden ser på. (eller er bare lei av å høre om det i et par uker) Hvordan er det for et folk som har blitt okkupert i 61 år? Er ikke dem lei? De er også lagd av kjøtt og blod, har følelser og reaksjoner som helt vanlige mennesker.
Det er ingen god unnskyldning for å drepe barn!!! INGEN!!!
Barn skal leke, gå på skole og lære å leve, ikke bli kjent med døden!
905 palestinere ble drept av israel i 17 dager. 284 av dem er barn og 100 kvinner. Det er ikke noe å akseptere! I tillegg til drepte ble 4095 mennesker skada.