I går var vi på yrkesmesse, jeg fikk med meg mange kataloger fra forskjellige skoler osv. Vi for se hvor jeg gjør av meg=).
Etter det kom Martin og henta oss, altså meg, Soraya og Stefania. Vi kjørte til Oslo, fant Litteraturhuset og gikk inn på det rommet hvor det var åpent møte om Palestina og rettferdighet. Vi kom for sent og dro tidlig, men fikk med oss litt. Bla historien om en familie en av deltagerne kjente personlig. Hvordan kan noen ha hjerte til det? Og andre ha hjerte til å støtte det?
Da vi gikk ut så vi at politiet stå det, Soraya ville intervjue dem for en skoleoppgave. Etter det gikk vi nedover gata, men en gjeng med gutter ropte på oss og sa at de hadde en historie å fortelle. Vi var klare for å høre, batteriet døde så Soraya fikk ikke filma det.
Den gjengen som bestå av gutter med innvandrer bakgrunn forteller:
’’Vi gikk nedover gata der, ambassaden er rett der nede så det var ikke lov til å gå der. Politiet kom og sa at vi måtte holde oss 200 meter fra sperringen. Jeg respekterer det, de gjør jobben sin. Vi kom oppover da politiet stoppet oss igjen, nå ville de ha personnummer og legitimasjon… ’’
Hva skjer? Skal ikke innvandrere gå ut med kameratene sine lenger? Det kunne vært meg, det kunne vært hvem som helst. Jeg har ikke bruk for politi som skal ha fordommer!!! Hva gjør dem sikker på at de er ”farlige”’ selv om de går når politiet ber om det? Blir alle som går forbi den gaten spurt om legg? Det tviler jeg på!! Bare fordi at noen med innvandrer bakgrunn har gjort noe betyr det ikke at alle kommer til å gjøre det. Det er en rasistisk tankegang. Skulle ønske vi kunne bli sett på som enkelte individer. Dessverre er det ikke sånn.
En innvandrer kan være:
En som er mørk i huden
en som ikke snakker flytende norsk
en som lager bråk
en som ….. bla bla bal…
NEI!! Hvis du ikke kan se mer enn det, har du virkelig problemer!!! Jeg kan anbefale deg å fjerne den muren du har bygget mellom deg og innvandrere. Det er først når du har tatt avstand fra dine fordommer du kan bli kjent med minoriteter i samfunnet.
For deg som ikke har tenkt å fjerne den muren, da kan du glemme integrering!
torsdag 15. januar 2009
Black fredag
Jeg oppfordrer alle til å gå med svarte klær på fredag den 16.januar for å vise solidaritet med Gaza.
Hvis din avsky mot israels terror aksjoner mot folk som ikke kan forsvare seg, bla barn.
Er på skolen nå, skriver mer senere!
Hvis din avsky mot israels terror aksjoner mot folk som ikke kan forsvare seg, bla barn.
Er på skolen nå, skriver mer senere!
onsdag 14. januar 2009
Vi står sammen
I går skulle jeg egentlig legge ut den, men nette klikka, jeg fikk lagra det så=) her er den.
Hva skjer med å ikke stå sammen?
I går fikk vi vite at vi måtte sitte igjen på skolen til kl 16.00 for å ta igjen to naturfagtimer som vi mister. Ikke nok med at replanlegging er ille nok, nå for vi beskjed en dag før! Vi hadde blitt fortalt at vi skulle få beskjed en uke før!!! Det passet dårlig for mange i klassen pga jobb og andre avtaler. Det er ikke alltid lett å avlyse avtaler eller bytte vakt innen en dag. Vi i klassen gikk sammen og snakket med læreren, noen foreslå at vi skulle ha det neste uke eller en annen tirsdag, det var det forslaget som vi fikk gjennom! Hurra for oss=). MEN jeg ble så irritert mens diskusjonen foregikk. Det passet egentlig for noen i klassen, men de sa ikke noe fordi klassekameratene kom til å få fravær hvis vi skulle ha det og vi hadde blitt fortalt noe annet, så noen gjorde det av prensipp. Midt i diskusjonen klarer en å mene at vi ikke skulle legge avtaler eller jobber i tilfelle læreren ville replanlegge!! Ok, greit at du mener det, men nå står vi SAMMEN som en klasse!!! Hvordan skal vi få læreren til å ta oss på alvor og høre på oss hvis vi ikke klarer å stå sammen?
Hurra for klassen min, vi fikk det som vi ville gjennom å stå sammen (selv om noen prøvde å ødelegge)
Skolen er blitt så firekanta at vi alle er syk lei skolen. Nå kan samfunnet gjøre seg klar for mange som dropper ut av skolen. Fordi jeg tror presset kan være for mye. Sånn blir det når konservative folk som gikk på skolen for 30 år siden skal bestemmer hvordan VÅR skolegang skal bli.
Hva skjer med å ikke stå sammen?
I går fikk vi vite at vi måtte sitte igjen på skolen til kl 16.00 for å ta igjen to naturfagtimer som vi mister. Ikke nok med at replanlegging er ille nok, nå for vi beskjed en dag før! Vi hadde blitt fortalt at vi skulle få beskjed en uke før!!! Det passet dårlig for mange i klassen pga jobb og andre avtaler. Det er ikke alltid lett å avlyse avtaler eller bytte vakt innen en dag. Vi i klassen gikk sammen og snakket med læreren, noen foreslå at vi skulle ha det neste uke eller en annen tirsdag, det var det forslaget som vi fikk gjennom! Hurra for oss=). MEN jeg ble så irritert mens diskusjonen foregikk. Det passet egentlig for noen i klassen, men de sa ikke noe fordi klassekameratene kom til å få fravær hvis vi skulle ha det og vi hadde blitt fortalt noe annet, så noen gjorde det av prensipp. Midt i diskusjonen klarer en å mene at vi ikke skulle legge avtaler eller jobber i tilfelle læreren ville replanlegge!! Ok, greit at du mener det, men nå står vi SAMMEN som en klasse!!! Hvordan skal vi få læreren til å ta oss på alvor og høre på oss hvis vi ikke klarer å stå sammen?
Hurra for klassen min, vi fikk det som vi ville gjennom å stå sammen (selv om noen prøvde å ødelegge)
Skolen er blitt så firekanta at vi alle er syk lei skolen. Nå kan samfunnet gjøre seg klar for mange som dropper ut av skolen. Fordi jeg tror presset kan være for mye. Sånn blir det når konservative folk som gikk på skolen for 30 år siden skal bestemmer hvordan VÅR skolegang skal bli.
mandag 12. januar 2009
Å være palestiner
I dag leste jeg litt blogg, noe jeg ikke hadde gjort på en stund. Mange hadde skrevet om israels umenneskelige angrep på palestinere. Noen bra noen ikke så bra.
Sunniva var en av de mange som hadde et innlegg som heter Vi er alle selvmordbombere.
Sånn begynner innlegget hennes:
**Dersom jeg var palestiner kunne mitt liv sånn jeg ser det hatt tre mulige utveier.
1. Jeg døde i min mors mage på vei til sykehuset fordi vi ikke kom gjennom checkpointen i tide.
2. Jeg døde på min første skoledag fordi Israel bombet skolen min den dagen.
3. Hele familien er enten drept eller torturert til store psykiske og eventuelt fysiske lidelser og min eneste utvei - og mitt eneste håp i livet er å bli selvmordsbomber sånn at livet mitt ikke føles nyttesløst.**
det finnes sikkert flere muligheter, men de fleste noe i den dur.
Hvordan er det å være palestiner? Hvordan er det å bli født i dag i Palestina?
Når en baby blir født her så finnes det håp for at babyen kan bli stor og gjøre mye bra for seg og samfunnet. Men finnes det håp for babyen som ble født i Palestina i dag?
Først må den overleve, finne en ikke-bombet skole for å få undervisning, og en ikke-bombet arbeidsplass. Det er ikke bare bare å overleve når landet er okkupert av verdens 5/4. største militærmakt. Det blir ikkje akkurat betre når skoler og andre hverdagslige steder blir bomba. Også må den palestinske babyen passe på å ikke bli glad i noen. Fordi når som helst kan en israelsk bombe komme og ta hans/hennes kjære. Brudd etter brudd kan føre til psykiske problemer. Egentlig ikke i livet engang, israelske bomber kan ikke bare ta skoler, hjem, sykehus, men også liv!
Hei barn, velkommen til verden! Siden du er født her kan du når som helst møte slemme bomber som flyr rundt hensynsløst.
Hvordan er det å være palestiner?
Hvordan hadde livet ditt vært hvis du var palestiner?
Sunniva var en av de mange som hadde et innlegg som heter Vi er alle selvmordbombere.
Sånn begynner innlegget hennes:
**Dersom jeg var palestiner kunne mitt liv sånn jeg ser det hatt tre mulige utveier.
1. Jeg døde i min mors mage på vei til sykehuset fordi vi ikke kom gjennom checkpointen i tide.
2. Jeg døde på min første skoledag fordi Israel bombet skolen min den dagen.
3. Hele familien er enten drept eller torturert til store psykiske og eventuelt fysiske lidelser og min eneste utvei - og mitt eneste håp i livet er å bli selvmordsbomber sånn at livet mitt ikke føles nyttesløst.**
det finnes sikkert flere muligheter, men de fleste noe i den dur.
Hvordan er det å være palestiner? Hvordan er det å bli født i dag i Palestina?
Når en baby blir født her så finnes det håp for at babyen kan bli stor og gjøre mye bra for seg og samfunnet. Men finnes det håp for babyen som ble født i Palestina i dag?
Først må den overleve, finne en ikke-bombet skole for å få undervisning, og en ikke-bombet arbeidsplass. Det er ikke bare bare å overleve når landet er okkupert av verdens 5/4. største militærmakt. Det blir ikkje akkurat betre når skoler og andre hverdagslige steder blir bomba. Også må den palestinske babyen passe på å ikke bli glad i noen. Fordi når som helst kan en israelsk bombe komme og ta hans/hennes kjære. Brudd etter brudd kan føre til psykiske problemer. Egentlig ikke i livet engang, israelske bomber kan ikke bare ta skoler, hjem, sykehus, men også liv!
Hei barn, velkommen til verden! Siden du er født her kan du når som helst møte slemme bomber som flyr rundt hensynsløst.
Hvordan er det å være palestiner?
Hvordan hadde livet ditt vært hvis du var palestiner?
ingen fred uten frihet
Etter en laaaang pause har jeg bestemt at jeg skal fortsette å blogge.
Jeg orket rett og slett ikke å skrive.
Jeg vil først si litt om det jeg har tenkt mye på i de siste dagene. Angrepet på folket i Gaza. Aggresjon og sinne mot israel, men den følelsen som har dratt meg i dype tanker er palestinske befolkningen. Jeg ser på livet som et tomt ark. Fra den dagen du blir født fyller arket seg med forskjellige ting. Hva med palestinere? De som ser at familien, skolen, hjemmet, alt de hadde fylt arket med blir borte. Hadde arket blitt tomt igjen? Eller var den nå full av dårlige minner? Fult av navnet på alle de har mistet? Alt de savner eller lengsel etter friheten de aldri har hatt.
Mange sier at de er lei av å høre om Gaza-saken. Hvor er det blitt av solidaritet og viljen til å gjøre noe for fred? Tenk hvor ille det må være for dem som opplever det vi bare hører om. Vi ser på det fra en TV-skjerm eller et par bilder i avisa, men blodet fra demmes kjære spruter på dem mens resten av verden ser på. (eller er bare lei av å høre om det i et par uker) Hvordan er det for et folk som har blitt okkupert i 61 år? Er ikke dem lei? De er også lagd av kjøtt og blod, har følelser og reaksjoner som helt vanlige mennesker.
Det er ingen god unnskyldning for å drepe barn!!! INGEN!!!
Barn skal leke, gå på skole og lære å leve, ikke bli kjent med døden!
905 palestinere ble drept av israel i 17 dager. 284 av dem er barn og 100 kvinner. Det er ikke noe å akseptere! I tillegg til drepte ble 4095 mennesker skada.
Jeg orket rett og slett ikke å skrive.
Jeg vil først si litt om det jeg har tenkt mye på i de siste dagene. Angrepet på folket i Gaza. Aggresjon og sinne mot israel, men den følelsen som har dratt meg i dype tanker er palestinske befolkningen. Jeg ser på livet som et tomt ark. Fra den dagen du blir født fyller arket seg med forskjellige ting. Hva med palestinere? De som ser at familien, skolen, hjemmet, alt de hadde fylt arket med blir borte. Hadde arket blitt tomt igjen? Eller var den nå full av dårlige minner? Fult av navnet på alle de har mistet? Alt de savner eller lengsel etter friheten de aldri har hatt.
Mange sier at de er lei av å høre om Gaza-saken. Hvor er det blitt av solidaritet og viljen til å gjøre noe for fred? Tenk hvor ille det må være for dem som opplever det vi bare hører om. Vi ser på det fra en TV-skjerm eller et par bilder i avisa, men blodet fra demmes kjære spruter på dem mens resten av verden ser på. (eller er bare lei av å høre om det i et par uker) Hvordan er det for et folk som har blitt okkupert i 61 år? Er ikke dem lei? De er også lagd av kjøtt og blod, har følelser og reaksjoner som helt vanlige mennesker.
Det er ingen god unnskyldning for å drepe barn!!! INGEN!!!
Barn skal leke, gå på skole og lære å leve, ikke bli kjent med døden!
905 palestinere ble drept av israel i 17 dager. 284 av dem er barn og 100 kvinner. Det er ikke noe å akseptere! I tillegg til drepte ble 4095 mennesker skada.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
