...

Hmh… Jeg smiler og ser glad ut, men tankene er et annet sted. Det er så rart å føle at døden er blitt en del av livet. Det er vondt å føle at du aldri ska se den personen igjen.

Du tenker og blir helt borte i tankene dine, tenker på alle andre døden har tatt fra deg og de som har tatt seg selv fra deg. Du tenker på alle de gode minnene, da alt var bedre. Da du var for liten til å forstå alt som skjedde rundt deg. Da små gledene værte lenger, da du ikke hadde blitt kjent med følelser som gjorde vondt.

Når døden rammer noen åpner vi øyne engang til, ser på livet. Alle som er rundt oss kommer til å dø engang, du vet aldri når den dagen kommer, i dag, i morra eller om flere år. Den tar våre kjære fra oss. Derfor må vi sette pris på alt vi har.

Nå må jeg lese til jævla prøva! For jeg har to terminprøver i morra. :S

Jeg er kjempeglad i vennene mine. Vi baka pepperkaker i dag, det var mega koselig, selv om noen er flinke til å avlyse avtaler da…